Askeonsdag

Preken på Askeonsdag 

av diakon Håkon Johannes

 

 

 

 

 

I Romerbrevet (kap 14) gjør Paulus det klart hvor stor frihet vi har som kristne:

5 Én regner én dag for viktigere enn andre, en annen regner alle dager for like – her får enhver holde fast på sin egen mening. 6 Den som tenker på hvilken dag det er, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren og takker Gud.

I vår kirkelige tradisjon er Askeonsdag en spesiell dag, og enda mer Langfredag og mellom der ligger fastetiden med egen liturgi og fiolett farve. Men vår faste og våre beskjedne forsakelser gir bare mening hvis det er for Herrens skyld. Fastetiden handler ikke om nyttårsløfter eller kostholdstrender. Jeg tror ikke noen av oss her tar feil av det. Men blant dagens mennesker, spesielt blant de yngre, er det mange som er opptatt av prestasjoner, selvkontroll og kosthold, og det er et altfor stort press på kropp og utseende. De finner sin veiledning på sosiale medier og de håper på mest mulig oppmerksomhet hver gang de legger ut bilder av seg selv på internett. Tenk om de kunne få vite at de har en Far i himmelen som ser i det skjulte og som de er kalt til å tjene i frihet!

Leser vi Paulus feil, kunne vi komme til å tro at fastetiden (og alle andre deler av vårt kirkeår) er vilkårlig, men den misforståelsen er ikke mulig når vi ser på hele Bibelen i sammenheng med den kirkelige tradisjon. Guds folk har praktisert faste til alle tider: jødene i den gamle pakt, apostelene og deretter alle generasjoner av kristne. I sentrum står Jesus selv og sier: «Når dere faster, …».

I kapittel 9 hos Matteus hører vi at Jesus blir kritisert fordi hans disipler ikke faster slik det var forventet: Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: «Både vi og fariseerne faster, hvorfor faster da ikke dine disipler?» 15 Jesus svarte: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. Ut fra dette skjønner vi at det å faste er noe som hører til mens vi venter på at Jesus skal komme tilbake. Fasten er en hjelp til åndelig konsentrasjon slik at vi kan våke og be og være beredt når han kommer. Dette er en åndelig kamp: å holde fast på det frelsesverk som Jesus, Guds Sønn, har gjort klart for oss, og å holde fast på at han skal komme igjen for å fullføre sitt evige rike.

Så kommer spørsmålet om hva fasten skal bestå av. For det første: Omvendelse, fra våre egne synder og til evangeliet. La oss bruke skriftemålets sakrament i løpet av fastetiden. «Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.»

For det andre: Barmhjertighet og nestekjærlighet. De gammeltestamentlige profetene er opptatt av dette, hva som er en rett faste. Det viktigste avsnittet finner vi hos Jesaja i kapittel 58:

5 Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje? 6 Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, 7 at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. 8 Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg. 9 Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp, skal han si: «Her er jeg!»

Og for det tredje: en eller annen form for forsakelse når det gjelder mat og drikke (eller skjermtid!), og en eller annen aktivitet for å søke Gud i stedet. De historiske kirkene har lange og solide tradisjoner å støtte seg til, men her er det rom for eget skjønn og god dømmekraft. Vi faster for vår himmelske Far som ser i det skjulte.

De strenge ørkenfedrene sier at all form for askese bør begynne forsiktig, ellers gir man djevelen for enkel kamp.

Jeg tittet også på hjemmesiden til den Romersk-katolske kirke for å se hva de sier om faste. Der var det blant annet 10 råd som var hentet fra pavens prekener de siste årene. Det mest interessante var dette: Vår fastetid skal ikke være vellykket – da er den bare menneskers verk. Vi skal begynne vår faste med alvor og så helhjertet vi kan, men når vi kommer til evalueringsfasen skal vi si som gode lutheranere: «Men i min strid, min bedring og flid, fantes det bare avmakt og død.»

Slik er fastetiden disponert, det ser vi i tekstrekkene for søndagene fremover. Først er det kamp mot djevelen og hele hans hær, mot fristelser, mot egne begjær og det er troens kamp for å vinne frem til Jesus. Men i pasjonstiden, fra og med 5. søndag i faste, gjelder det å glemme seg selv og bare se på det Jesus har gjort og å følge ham på veien helt frem til Golgata.

God faste!

Til ære for Faderen, Sønnen og Den hellige ånd …

 

Translate »