Joh 6,1-15
Preken på Midtfastesøndag av fader Tom Hængsle
Mennesket er et vesen som må spise for å leve. Men hungeren i menneskelivet er mer enn kroppslig. Det er også en hunger og en tørst etter mening og sammenheng, etter kjærlighet og tilhørighet. Derfor benytter Jesus et kroppslig språk når han forkynner. Og han er høyst materiell når han innstifter sakramentene. Sakramentene har hele tiden med det kroppslige å gjøre. Vann og brød er livsmidler. Olje og vin er legemidler i menneskelivet. Håndspåleggelse uttrykker hvor avhengige menneske er av å bli berørt
Derfor er det for snevert å gjøre brødunderet til bare en kort og grei og avgrenset fortelling om mat. Uten at vi ser de større sammenhengene, går vi også glipp av sammenhengen mellom skaperverket og frelsesverket. Frelsen er dette: Gud er blitt kjøtt og blod som oss. For å kunne være med oss, ble han som oss.
Guds frelsesvei gikk gjennom det skapte. Det er ikke bare Guds lunsjbord som går gjennom de fem brødene og to fiskene til smågutten ved Gennesaretsjøen, det er Guds frelsesvei som går der. Denne fortellingen handler om hvorledes Gud frelser mennesker.
Brød og vin er en del av skaperverket. Når brødet er bakt og kalken satt frem, tar de imot Guds ord og da blir de Kristi legeme og blod. Det er sammenheng mellom de skapte gavene og Jesus. Det er forutsetningen for at mennesket kan ta imot det evige.
Med våre legemer er det akkurat som med vinstokken og med hvetekornet. De blir plantet for å bære frukt, men gjennom Guds Ånd er det de vokser opp og bærer frukt, og når disse fruktene tar imot Guds ord, er det at de blir eukaristi, Kristi legeme og blod. Kroppene våre kan heller ikke leve uten at de får sin livspust av Guds Ånd. Og først når de får det som en gave fra Gud, gjennom Hans ord og Hans sakramenter, kan disse kroppene vinne det evige livet. Ellers forblir de en del av dette forgjengelige som skal dø.
Dette er i kortversjon den kristne lære om kroppen. Brødet og fisken i småguttens pakke står i nærmeste sammenheng med brødet fra himmelen som ble til mat for 5000 mann. Kroppen min slik den framstår med alle sine mangler og skavanker, står i nærmeste sammenheng med det evige himmelske livet jeg en gang skal arve. Liksom Jesu jordiske legeme står i nærmeste sammenheng med det himmelske forklarede. Kanskje ikke gutten ved Genesaretsjøen helt kjente igjen de fem brødene sine i de 12 tiloversblevne kurvene. Kanskje ikke min himmelske kropp vil være helt gjenkjennelig i himmelen. Jesu legeme var heller ikke helt til å kjenne igjen for vennene hans etter oppstandelsen. Men det er og blir like fullt samme person i samme legeme. Der er en oppstandelse av materien for den som arver det evige livet.
Det er ubegripelig hvorledes sol og regn kan få et frø til å bære frukt i et modent aks. Det er ubegripelig hvorledes de fem brødene og de to fiskene kunne ved et gudsord bli til mat for alle de mange tusen. Det er ubegripelig hvorledes min skrøpelige kropp som jeg har brukt og misbrukt så lenge, kan bli evig. Men samtidig som den blir brutt ned både av synden og forgjengeligheten, er denne kroppen blitt et tempel for Helligånden. På en for meg ubegripelig måte kan Gud gjennom sitt ord og sin Ånd forvandle en matpakke til mat for tusen, forvandle et brød og en vinkalk til Jesu himmelske legeme og min dødelige kropp kan han forvandle til et herliggjort legeme med evig liv. Det er dette som skjer både ved Gennesaretsjøen og her på Sagne.
Når denne forvandlingen blir fullført, skal også min menneskelige historie bli forklaret så jeg skal se Guds sammenhenger i mitt liv. Da skal jeg få øye på hvorledes Gud gjennom alt det som har skjedd meg, har vært i arbeid og gradvis ført meg videre framover på den veien som bare han kjente. En vei som var ganske kronglete og snirklete sett med mine øyne, men som for Ham var målrettet hele tiden. Veien til det evige livet.
