Også i år kommer vi i adventstiden til å få lese avisartikler og se TV-programmer som hevder at Jesus ikke ble født i Betlehem. Mot alle slike påstander står for det første et samlet bibelsk vitnesbyrd. Allerede hos profeten Mika er Betlehem, Davids by, utpekt som Messias’ fødested, og sammenhengen mellom Jesus og kong David peker også i retning av Betlehem som Jesu fødested. Det var denne sammenhengen som gjorde at Josef måtte ta med seg sin gravide hustru og dra til Betlehem for å bli innskrevet i manntall under den store folketellingen som den romerske guvernøren Kvirinius iverksatte. Josef var direkte etterkommer etter David, og sannsynligvis hadde han eiendom han hadde arvet, i byen – eller landsbyen. Han måtte derfor møte opp for å redegjøre for sin eiendomsrett til denne.
Betlehem ligger ca. en mil sør for Jerusalem. Fra kilder utenom Bibelen, bl.a. fra den jødiske historikeren Josefus, vet vi også at kong Herodes med tilnavnet ”den store” ikke holdt til i Jerusalem, men i palassfestningen Herodianum som han hadde bygget ca. 12 km. sør for Jerusalem, m.a.o. bare rundt to km fra Betlehem. Det var til Herodianum, ikke til Jerusalem, vismennene fra Østen kom da de lette etter den jødenes konge som var født. Dette forklarer også det hastverket Josef hadde med å komme seg av gårde da engelen varslet ham om at Herodes ville drepe barnet. To kilometer tilbakelegges raskt, ikke minst av godt trente soldater. Det tok neppe soldatene mer enn et kvarter å rykke ut fra Herodianum til Betlehem.
Barnemordet i Betlehem er ikke omtalt andre steder enn hos Matteus. Det er derfor flere som har stilt spørsmålstegn ved om det i det hele tatt har funnet sted. Men vi skal ikke glemme at Betlehem den gangen var en liten, avsidesliggende landsby. Selv om vi gjør som Matteus og tar med omegnen – og tar litt godt i i tillegg – kan det neppe ha dreid seg om mer enn et 30-talls barn. Selv i vår mediatid ville en slik hendelse knapt ha nådd fram i nyhetene. Og ut fra det alle kilder forteller om Herodes som en usedvanlig brutalt tyrann – han fikk bl.a. myrdet sin hustru og to av sine sønner fordi han fryktet konkurranse om makten – er det ingen grunn til å tvile på at han ville gjøre alt han kunne, for å rydde en mulig Messias av veien.
Mange av de stedene som knyttes til Jesu liv og virke, er utpekt av en mange århundrer senere tradisjon. De er ikke ment å tas bokstavelig, men som synlige påminnelser om hva Jesus sa og gjorde i disse områdene, en slags sansbar ”bildebok” for mennesker som ikke kunne lese og skrive, og som derfor trengte andre synlige bilder å knytte de bibelske fortellingene til. Men der er tre steder som peker seg ut på en spesiell måte. Det er Oppstandelseskirken (”Gravkirken”) i Jerusalem, himmelfartsstedet på Oljeberget og fødselsgrotten under Fødselskirken i Betlehem. Disse tre stedene ble æret av de kristne allerede før det første århundreskiftet, mens det ennå levde mennesker som kanskje hadde hørt og sett Jesus selv. I hvert fall hadde de hørt og sett apostlene.
Da keiser Hadrian drev de kristne ut fra Judea i år 135, var disse stedene så innarbeidet hos de kristne at Hadrian lot oppføre hedenske helligdommer på stedene for å gjøre dem umulig som kristne helligsteder for all framtid. Men det eneste ha oppnådde, var å sementere bevisstheten hos de kristne om hva disse stedene var. Og som de ordensmennesker romerne var, ble helligdommene og begrunnelsen for dem nedtegnet i arkiver som var tilgjengelige for bl.a. keiser Konstantin 200 år senere. Da Konstantin gjorde kristendommen til lovlig religion, kunne de kristne derfor gå rett til disse tre stedene og gjenoppta gudstjenestefeiringen der.
Vi har med andre ord tre sterke vitnemål om Jesu fødsel i Betlehem:
1. Et samlet bibelsk vitnesbyrd
2. Lokaliseringen av Herodes’ palassfestning bare ca. 2 km unna.
3. En samlet, kristen tradisjon som stammer helt tilbake til første generasjons kristne.
Og hva mer er: Det finnes ingen kilder i samtid eller nær ettertid som på noen måte bestrider at Jesus skulle være født i Betlehem! Tvert om var en så uttalt kristendomsfiendtlig keiser som Hadrian så overbevist om at Jesus var født der, at han gikk til et så radikalt tiltak som å opprette en helligdom for den greske avguden Adonis der for å ”stjele” stedet fra de kristne. Så når våre dagers bedrevitere trekker i tvil at Jesus ble født i Betlehem, er de på særdeles tynn is. I beste fall uttaler de seg på sviktende grunnlag. I verste fall farer de med bevisst desinformasjon og er derved ikke et grann bedre enn keiser Hadrian.
Fødselsgrotten finnes fremdeles under Fødselskirken i Betlehem, og det er en sterk opplevelse å besøke den og vite at alt taler for at det var på dette stedet verdens Frelser ble født.
Derfor kan den kristne Kirke med stor frimodighet, og med både direkte og indirekte historisk dokumentasjon, fremdeles forkynne: Det er født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren!
Fr. Eyolf Kirill
