Langfredag – Jesus og Maria

Joh 19,25-27

Vi har gjennom fastetidens hverdagsmesser tatt for oss utvalgte stykker fra Johannesevangeliets lidelseshistorie. Vi valgte å bruke replikker henvendt til Jesus fra et menneske  utenfor disippelkretsen, nemlig Pilatus. Også i dagens preken vil jeg se Jesus gjennom et menneskes briller. Men nå et menneske som sto ham nær, hans mor, jomfru Maria. Av forholdet mellom de to kan vi lære noe om etterfølgelsen av vår frelser.

Vi har de siste ukene i tankene gått opp til det historiske Jerusalem, og er på sett og vis ved veis ende. Men vi er fortsatt på vandring til det nye Jerusalem, og veien er fremdeles korsmerket. Det er gripende å tenke på hvem vi står sammen med under Golgatas kors: STABAT MATER.

Apostelen og evangelisten Johannes forteller at hun stod ved korset. (Joh 19,25-27) Og Markus skriver at hun så hvor Jesus ble begravet.(Markus 15,47)

Maria hadde båret Jesus til verden. Først under sitt hjerte. Så bar hun ham til templet. Hun gav ham til verden ved bryllupet i Kana da hun la til rette for hans første under. (Joh 2,3-5)

Hun var blitt forberedt på at det ville bli tungt for henne, allerede av gamle Simon i templet. Han spådde at barnet var et tegn som skulle bli motsagt, og «gjennom din sjel skal det gå et sverd.» (Luk 2,35) Det fikk hun til fulle erfare langfredagen. Men personlig forsakelse måtte hun ta på seg også før det. Matt 12,46-50: «Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale.  Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale.  Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?  Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!  For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.»

Det gikk ikke noen spesialvei for Maria inn i Guds rike. Vi har hørt fra Joh 19 hvordan Jesus på korset henviser Maria til Johannes. Og i Apg 1,14 ser vi at etter Kristi himmelfart er Maria med i den menighet som apostlene leder.

Maria bærer Jesus frem for menneskene. Ikke bare i svangerskapet, men også i den måten hun lar hans frelsesgjerning gå foran egne moderdrømmer. Eller hun lar sine egne ønsker gå opp i hans himmelske Faders vilje. Men tungt må det ha vært å se måten verden tar imot den sønn hun har gitt den.

Maria er den første menighet, et forbilde for kirken, for oss. Ved ord og sakrament, og ved vårt vitnesbyrd i tale og ferd, bærer vi som kirke nåden videre. Vi formidler kontakt med Jesus. Liksom Maria er vi lysestake for verdens lys.

Når det gjelder hvordan vi skal te oss som kirke og menighet, kan vi hente mye lærdom og inspirasjon fra Maria. Det kan det holdes mange prekener og meditasjoner om. Jeg tar ikke fatt på noe slikt nå. Jeg vil bare ønske for oss at Marias eksempel skal styrke oss i motgang. Den Jesus vi bærer frem i evangeliet, vekker motstand, spott og vold. Det kan gå ut over oss. Matt 10,24 «En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre.»

Salmedikteren Paul Nilsson spør:

Hvem deler vår Herres smerte?
Hvem våker med Jesus i verdens natt
og bærer hans sorg i sitt hjerte?

(N13 117)

– Maria vårt forbilde gjør det. Hun flykter ikke.

Hva holdt Maria oppe? Det står to ganger at Maria gjemte Guds ord i sitt hjerte og grunnet på dem. Luk 2,19.51. Hun holdt fast på de løfter Guds åpenbaring hadde knyttet til hennes sønn. Hun kunne  innestå for apostelens ord i Rom 8,18 «For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.»

Maria kunne også fryde seg over sitt morskall. Tenk bare på hennes lovsang! Den er de ordene av Maria som vi bruker mest. Hun lærer oss at «min ånd fryder seg i Gud, min frelser.»

Men det er godt om hun også innimellom får være vår kantor i korsvei-sangen:

Kjærleiks kjelde, moder milde,
eg so gjerne gråta vilde
attmed krossen hans med deg.
Mine synder hev han sona,
lat meg fylgja deg og vona
att til krossen hans eg når.
Lat meg blant hans vener finnast,
all hans ynk og liding minnast
medan eg på jordi fer.
Lat meg attmed krossen standa,
tårone med dine blanda
til eg kjem hans hjarta nær!

(Lov Herren 471)

Fr. Tom Hængsle

Translate »