«Se, jeg er Herrens tjenerinne …»

Luk 1,26-38

«Se, ieg er Herrens tjenerinne; meg skje etter ditt ord,» Slik svarte Jesu mor de Gud hadde gitt henne et hellig oppdrag og et stort løfte. Hun tok imot løftet i tro.  Hun tok imot oppdraget i lydighet. Slik har Maria blitt et forbilde for Herrens disipler til alle tider.

«Meg skje etter ditt ord,» Det er lydighetens svar på Guds befalinger. Herren er vår store husbond. Han har rett til å styre og bestemme i den verden han har skapt, Derfor omgir han oss med sine hellige bud og ordninger: Du skal. Du skal ikke. Kom. Gå. Gjør dette. Slik lyder Guds vilje mot oss i Ordet. Slik møter den oss i hverdagslivet, der Herren omgir oss med mennesker og plikter.

Herrens befalinger får ulik respons. Man møter dem med ulyst og treghet, med klage og knurr. Mange synes det skulle vært godt å slippe å rette seg etter Herrens vilje og komme helt løs fra Gud. Gud-løs – helt fri fra Gud – det er idealet for mange. Men de får alle – før eller senere – erfare sannheten i Skriftens ord: «De gudløse har ingen fremtid». (Sal 37,38)

Hvilken kontrast er det ikke da å møte mennesker som Maria og de som ligner henne. De tar imot Guds befalinger med lydighet. Som David synger i  Salme 40: «Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst.» (Sal 40,9)

«Meg skje etter ditt ord.» Bak det svaret ligger vissheten om at Guds vilje er den beste.

Meg skje etter ditt ord – de ordene er ikke bare lydighetens svar på Guds vilje. De blir også ofte til en bønn som strekker seg mot Guds ord og løfter. En troens bønn.

Når livets tunge tilskikkelser kommer og tynger oss ned til jorden, når det blir mørkt og ensomt omkring oss, da hender det at løftenes lys trer frem på nattehimmelen, så Jesu disipler ser det de ikke så før. Evangeliet blir levende for våre hjerter med alle dets løfter. La meg sitere noen eksempler slike forjettelser:

Sal 50,15: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.»

Jes 44,22: «Jeg stryker dine overtredelser bort som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, jeg løser deg ut».

Joh 6,37: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort.»

En troens bønn. En lydighetens bønn. «Meg skje etter ditt ord» kan også bli en håpets lovsang. Slik kan det bli for den som har lært seg å gå inn under Guds vilje i lydighet og gripe om hans løfter i tro. Evighetsperspektivet åpner seg over den tid som nå er, og over det som en gang skal komme. Hos slike mennesker vokser det fram en stadig klarere lengsel etter den virkelighet som ligger bortenfor tid og rom.

Og når til slutt alt jordisk brister og en tvinges til adskillelse fra alle, også da er Marias bønneord gode å ha: «Meg skje etter ditt ord.» Antagelig vil vi ikke tenke på det samme gudsordet når troen byttes ut med beskuelse. Den vilje vi ber om skal skje med oss, har Jesus uttrykt slik i sin yppersteprestelige bønn:  «Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.» Joh 17,24

Når tiden oppslukes av evigheten, går alle Ordets løfter i oppfyllelse. Men allerede her og nå blir Marias ord til en håpets lovsang, i hjertene på dem som tror på Jesus, hver gang vi tenker på den evige gleden. Og det skjer med særskilt ettertrykk så ofte som vi drikker av kalken.

Fr. Tom

Translate »