Nådelønn for unyttige tjenere

Nådelønn for unyttige tjenere

Luk 17,7-10

Preken på Septuagesima

Fr Tom Hængsle

Ingen kan kreve noe av Gud på grunn av sin tjeneste i hans rike. Ingen kan jobbe seg til rettigheter hos ham. Guds rike er ikke et rike hvor man får etter fortjeneste i vanlig forstand. Guds forhold til oss er ikke basert på de lover som måtte gjelde i arbeidslivet om lønn etter innsats. Men Guds forhold til oss er basert på de lover som gjelder i Guds rike.

Jesu lignelse refererer til et slave-herre-forhold som en er ukjent for vårt arbeidsliv. Og godt er det. I dag sitter arbeidsgiver og arbeidstager ved forhandlingsbordet. Men Gud sitter ikke ved noe forhandlingsbord. Han er tvert imot forutsetningen for at du og jeg i det hele tatt kan sitte ved noe bord. Han er forutsetningen for at vårt hjerte slår og våre lunger arbeider. Han er forutsetningen for våre tanker og følelser. Apg 17,28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som Paulus sa i Aten.

Har vi fått et glimt av Guds allmektige majestet og hans hellige bud, da forsvinner enhver tanke på lønn og takk, for ikke å snakke om krav. Da blir det bare ett spørsmål igjen: Hvordan skal jeg bestå på regnskapsdagen?

Gud er vår skaper som har gitt oss alt og kan kreve alt. Men dermed er ikke alt sagt. Om tjenerne i hans rike må det også sies: De er kjøpt med Jesu blod. 1 Kor 6,20 Dere er kjøpt, og prisen betalt.

Når vi forstår hva Jesus ofret for vår skyld, når vi aner den fortapelse han reddet oss fra og det riket han har frelst oss inn i, – da kan vi ikke annet si om vår tjeneste enn dette: Luk 17,10 `Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle.`» For alle de som Jesus betaler inngangen til Guds rike for, de tjener der. I Guds rike finnes det ikke andre enn de som tjener der. 2 Kor 5,15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem. Det er også ordrett hva vi ber om i en av våre nattverdbønner.

Tjenesten for Gud er den eneste sanne frihet. Noen menneskelig frihet i betydningen uavhengighet av Gud, finnes ikke. Det ville vært en frihet fra det som gjør enhver frihet mulig, en frihet fra selve muligheten til å eksistere. Å gjøre opprør mot Gud er å hogge mot det bånd som holder oss svevende over en avgrunn. Derfor kjenner Bibelen bare en eneste virkelig frihet: fellesskapet med Gud, anerkjennelsen av å være helt avhengig av ham, tjenesten for ham.

Den tjenesten tar seg forskjellig ut for hver enkelt. ”Noen helt til jordens ender, andre inn i bønnevakt.” (NS 661)

Det er ved Guds nåde vi kalles inn i Guds rike. Det er også bare ved Guds suverene nåde du kan tjene i hans rike. 1 Kor 15,10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

For dette arbeidet kan vi ikke kreve lønn av Gud. For det første står vi i takknemlighetsgjeld til ham som har frikjøpt oss. For det andre er det en stor ære og heder å få tjene i Kristi rike. For det tredje kan ingen av oss selv prestere et fullgodt arbeid. I oss selv er vi bare uverdige tjenere. Skulle vi få lønn etter det vi fortjente, så ble det ingenting. For også som kristne synder vi daglig og på mange måter.

Dagens tekst sluttet altså slik: Luk 17,9-10 Takker han tjeneren for at han gjorde det han fikk beskjed om? Nei!  På samme måte med dere. Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.»

Men står ikke dette i motsetning til noe som Jesus tidligere hadde sagt? Luk 12,37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem.

Allikevel er det ikke noen motsetning mellom disse to lignelsene. Det står fast at vi ikke fortjener og ikke kan kreve noen lønn. Men vi får allikevel stor lønn. Nådelønn. Paulus sier det slik i Rom 6,23 Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Vingårdens herre er overstrømmende god og raus! Om det taler ikke dagens tekst. Den taler om alt fra vår side. Da heter det: Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

Nettopp i vår tid kan det være grunn til å minne om en annen ting: Det er også noe i Guds rike som heter plikt og skyldighet. Det er noe som heter ordre og befaling, som ikke må saboteres. Jesus sier: Joh 15,14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.

Jesu vingårdsliknelser har også i seg en ordre: Gå i dag og arbeid i min vingård! (Matt 20) Vi trenger å høre at det er farlig å unndra seg en tjeneste som vi er skyldige å gjøre.

Denne understrekningen av at alt er nåde, betyr ikke at arbeidet i vingården er uten betydning. Det er ved arbeid i Guds vingård vi følger etter ham som har kjøpt oss inn i Guds rike. Noen har sagt: Kristendommen gir ingen belønning. Kristendommen er nemlig i seg selv en belønning. Gud setter oss i arbeid i sin vingård for å kunne dele sin rikdom med oss. Han vil knytte mennesker til seg – ikke i ufrihetens skruestikke, men gi dem rang av frie tjenere. Det må skyldes et satans risp i øyet at mennesker oppfatter Guds rike som et surt liv på magre rester. Gud vil lønne!

Han er den gode arbeidsherre som bare ønsker å gi av sitt Rikes gaver. Som kaller på mennesker i alle livets timer. For å dynge oss ned med goder vi aldri hadde fortjent.

Et regnestykke mellom vår innsats og Gudsrikets tilsigelse går aldri opp. Derfor heter «lønnen» nåde. Ja, selve tjenesten er nåde: privilegiet å få være i tjenerskapet for den himmelske Far.

Jeg har talt om skyldighet til tjeneste og frikjøpelse til tjeneste. Skyldighet og frikjøpelse, det er jo det vi bekjenner oss til og overgir oss til i hver messe. Så derfor slutter jeg med å sitere et par steder i liturgien der vi ofrer oss til tjeneste og der vi tar imot frikjøpelsens gave.

«Av ditt eget gir vi deg tilbake, ta imot oss og våre gaver for Jesu Kristi skyld.» …

«Herre, jeg er ikke verdig at du går inn under mitt tak, men si bare ett ord, så blir mint sjel helbredet.»

La oss be.

Herre, jeg er ikke verdig til å få være i din tjeneste. Jeg er enda mindre verdig til å få noen lønn. Aller minst er jeg verdig til å få den himmelske herlighet, når mitt liv på jorden er slutt. Men jeg får si med din tjener David: Ved din store miskunn får jeg gå inn i ditt hus. (Sal 5,8)