Lørdag 18. mars arrangerte Benediktinerfellesskapet i Den nordisk-katolske kirke stille dag i kirken. Dagen begynte med Laudes kl. 10, fortsatte med ledet meditasjon og stillhet og ble avsluttet med middagsbønn (Sext) kl. 13.30.
Stille dag
Det er Kirkens og kristnes erfaring gjennom alle århundrer at vi trenger tid som er avsatt bare til samvær med Gud. En stille stund hvor Gud er alt for oss. Dette praktiseres som oftest av den enkelte alene i naturen eller i lønnkammeret. Men det kan også gjøres i fellesskap med andre, slik vi gjorde i St Johannes’ kirke denne lørdagen.
Gud har skapt oss, er nær oss og holder oss i live til enhver tid. Han har mange gaver og velsignelser og ledelse i beredskap. Vi må derfor gi Ham tid til å meddele det til oss. Det er godt å plassere seg for Guds ansikt og være åpen for ham. Legg din sjels landskaper fram for Gud.
Begjæringsbønner med ønske om saker kan du i denne omgang begrense. De kan du ta opp i en egen bønn etterpå. I denne stille stund for Guds åsyn venter jeg på hva Gud vil gi meg. Det vil si, som døpte og Kristustroende har vi hele Guds fylde. Men det gjenstår å erfare dette forhold. Hva Gud da vil legge vekt på, kan vi ikke vite. Kanskje er det klarhet i en forvirret problematikk; kanskje er det ledelse eller åndelig visdom; eller dybdene i et skriftord, eller aktualiteten; eller en kontemplativ skuen av Gud.
For å erkjenne hva Gud har på lager for meg, må jeg gi ham tid hvor jeg faller til ro i Ham. Hva Han skjenker oss i en slik meditativ eller kontemplativ posisjon, kan ikke rangeres i stort og smått, gjevt og mindre gjevt. Alt er nåde. Det er ikke belønning for noen prestasjon. Vi må bare åpne oss for det.
Fader Tom Hængsle
